Hvem er jeg?

Jeg sitter her i min lille boble og tenker.

Da jeg dro til Tiller for å hente min veldig ubrukelige Vivaz Pro her om dagen, så dro jeg alene. Jeg kom meg ut døra og følte tvert at jeg manglet noe.

Jentene, såklart. Jaja, får vel putte på litt musikk og være mitt individuelle jeg! WUHU!!

...eller ikke. Hvordan var dette igjen?

Pokker, jeg har glemt det. Hvem er jeg?

Satt hele bussturen og tenke på hvordan skal jeg være og hvem jeg er. Uten unge(r) med meg så er jeg generelt veldig beskjeden. Tørr knapt smile til andre uten å tenke "åh, hva tenker h*n om meg nå?". Men med unger så er man liksom noe helt annet. Man er mamma. En mamma er mer respektert enn en ikke-mamma. Det føles hvertfall slik.

Hvis du går forbi en mamma med barnet hennes og smiler, da er ikke det rart. Hun smiler tilbake. Men går du forbi noen som går alene og smiler... DET er rart!! Får man smil tilbake?

Jeg går som regel alltid med ett eller to barn, smiler og er utadvent.

Selvsikker. Der har du ordet! Og virker ikke som folk syns det er noe rart i det.

Feks. når jeg står på Vero Moda og har handlet en ny bukse og ser butikkmedarbeideren inn i øynene og sier "takk :) hade bra!!" , så ser dem som regel bare rart på meg når jeg er alene. Men har jeg med unge, da er alt liksom helt naturlig! Faktisk, så tror jeg folk blir hyggeligere mot meg når jeg har med barn.

Så, da sitter jeg der alene på bussen og tenker på hvordan jeg skal være , når jeg ikke har med barn. Skal jeg fortsette å smile, si takk og se folk i øynene? Eller skal jeg bare være mitt beskjedne jeg? Er jeg forresten beskjeden lengere?

Kan jo hende jeg har vokst det av meg.

Må man finne seg selv på nytt, etter man har blitt mamma? Jeg vet jo at alle er sitt eget seg. Men så er det å finne seg selv da. Kjenner jo ungene mine bedre enn jeg kjenner meg selv.

Så, hvordan blir man kjent med seg selv?

Nei, dette ble mye å tenke på for meg. Faktisk så har jeg tenkt på dette i flere dager, og nå må jeg dele det med dere. Er det bare jeg som føler det slik?

Nå må jeg gå å være litt mamma igjen, siden Nathalie desperat prøver å rive seg vekk fra pappan sin.

(Her gjør jeg noe JEG liker å gjøre. Med eller uten barn:p hehe)