Etter alt som har skjedd siste uka så har ikke blogg-spirit`n akuratt vært på topp. Øynene har vært på tvskjermen og tankene har vært på alle menneskene som var på Utøya og i Oslo under bombeangrep og skyting. Ikke minst, de pårørende. Jeg kommer nok aldri til å forstå, men jeg kan tenke meg.. Helt jævlig.
Jeg tok med meg min lille familie på Torget, Trondheim igår og la på tre roser. Det er helt utrolig å se hvor mange blomster som faktisk var der, sammen med både bilder og hilsner.
Utrolig sterkt!
Jeg har kommet til et punkt der jeg ikke føler for å si hans navn lengere, rett og slett fordi han ikke fortjener å bli nevnt ved navn. Fortjener ikke oppmerksomhet. Ingenting!!
Dagene nå blir brukt mye til å lese og se nyhetene, oppdatere meg på hva som skjer og alle de sterke historiene fra overlevende ungdommer. Tenk hva dem har vært gjennom. Det er helt sykt, alt sammen.
Alle mine tanker går til døde, overlevende og pårørende.
Hei Monica. Flott innlegg. Jeg har heller ikke blogget før i dag. La den nettopp ut. Jeg kaller ham gjerningsmannen hvis det er nødvendig å nevne ham. Minst mulig fokus der. Mitt fokus er på kjærligheten som landets ledelse, kongehus og hele folket utveksler nå.
SvarSlettHilsen Dombås-nabo Eldbjørg